For en stund siden leste jeg ett lite innlegg med samme overskrift, og tenkte jøsses dette var bra. Men desverre var det ganske kort, og oversatt fra ett annet språk. Men det gav meg ideen om å skrive litt om min hverdag, for å så kanskje gi det til min mann og familie, så kanskje de bedre forstår meg.
Men som vanlig ble det ikke noe av mine lyse ideer.

Så så jeg den tråden hvor en mann, som bodde sammen med en ADHD kvinne, ba om hjelp. Å da tenkte jeg, hvordan kan jeg forklare han, og andre menn dette?
Hvordan en ADHD kvinne egentlig har det?
Så husket jeg på inlegget og ideen min, om min hverdag.

Så nå har jeg kastet innpå en ekstra tabelett, og skal faktisk gjøre det.

Langt borte hører jeg lyden jeg hater mest i verden, lyden av vekke klokken på mobilen min. Fingrene mine finner selv knappen som gjør tingen stille.
Det eneste jeg kjenner er hvor utrolig trøtt og sliten jeg er.

Like etterpå begynner lyden igjen, og jeg registrerer at en av ungene er våkne.
Sikkert eldste mann, for han er oppe tidlig hver morgen.
Å lilleknerta er lik meg, og får aldri nok søvn.

Men hvordan skal jeg klare å stå opp? Det føles ikke som om jeg har sovet noe på hele natten. Selv om jeg var flink og la meg tidlig.
Klokken ble ikke mer enn 2400, før jeg fant veien til senga.

Utrolig nok klarer jeg å slepe meg opp, og finner veien til kjøkkenet.
Takk og lov for store unger, som har lært at mamma ikke fungerer uten minst 1 kopp kaffe innabords. Kaffen står nytrekt på benken, og jeg skjenker i en kopp og går å setter meg i sofaen.

Setter på frokost tv, og tenker at nå skal jeg bare slappe litt av, før jeg vekker lille knerta, og begynner med alt jeg skal gjøre.
Tar en slurk av kaffen, før jeg registrerer at nyhetene går.
Hva i F… De skal da ikke begynne før klokken 7, og jeg står jo opp ca halv 7 hver morgen? Så kommer jeg på at klokken måtte ringe 2 ganger før jeg klarte å stå opp.
Nei…….nå har jeg mistet en halv time, og vet at DA har jeg dårlig tid.

Jeg spretter ut av sofaen, og ber gutten pakke gym bagen, mens jeg vekker lillesøstra. Jentungen svarer, "jada mamma. Jeg er våken"
Så springer jeg til benken og begynner å skjære brødskiver til frokost og lunsj.
Mens jeg roper til gutten og spør hva han skal ha på maten sin. Han svarer meg, og jeg må gå å spørre jenta også.

Hun ligger fortsatt i senga, og nå blir jeg irritert. For hun sa hun var våken, og burde egentlig ha kommet seg i klærne til nå.
Men hun sier hva hun vil ha på maten, og jeg springer til kjøkkenet igjen.

Mens jeg smører maten til jentungen, tenker jeg at jeg må huske å sjekke gymbagen til gutten, for å se om han har husket å få alt med seg. Så må jeg huske på å sende det brevet, som har ligget på bordet i mange uker allerede.

"mamma, jeg har ikke rene bukser" Roper lilleknerta fra rommet sitt.
Klart hun har bukser. Jeg vasket jo en hel maskin med bukser nettop.
Raser inn på rommet, for å sjekke skapet.
Men hun har rett, der ligger det ingen bukser.

"hvor har du gjort av alle buksene dine?" spør jeg lettere stresset. Å er fortvilet, for jeg VET jeg har vasket bukser til henne.
Jentungen svarer så godt hun kan for seg. Mens jeg raser på badet for å se om jeg bare har innbilt meg at jeg har vasket bukser.

Å buksene ligger ikke på gulvet, eller i skitten tøys kurven. De ligger fortsatt i maskinen. Som jeg satte på for ett par dager siden.
F….Nå har jeg glemt å tørke klærne IGJEN.
Er det mulig å være så surrete som meg?
Ganske irritert på meg selv, går jeg ut fra badet. For jeg vet at de må vaskes om igjen, og tenker at jeg skal starte maskinen, bare jeg får ungene på skolen først.

Gutten kommer og spør om ikke maten hans er ferdig snart?
Jeg haddde laget bare maten til lilleknærta, fordi jeg husket hva hun skulle ha på. Hva gutten egentlig ville ha på hadde jeg glemt.
"skivene er skjært, du kan da smøre på selv. For jeg må finne klær til søstra di" nærmest glefser jeg til gutten min.
Før jeg raser inn på hans rom, for å låne en bukse til jentungen.

Jenta vil definitivt IKKE gå i brorerns bukser, og etter en heftig diskusjon blir vi enige om en tykk strømpe bukse og langt skjørt.
Egentlig er det skjørtet for fint til å bruke på skolen. Men tiden renner fra oss, og vi må bare finne en løsning.

Etterhvert får jeg faktisk begge ungene ut døra, ikke altfor sent, til tross for at jeg forsov meg. Hvis de går litt fort, når de skolen i tide.

Sliten, og stresset, setter jeg meg ned i sofaen. Å tenker, OK, jeg var litt flink i dag. Jeg hevet stemmen kun 3 ganger, og fikk ungene ut av huset, til tross for alt.
Da oppdager jeg at kaffen jeg sjenket meg, er kald.
Kanskje ikke rart, når den har stått på bordet i nesten 2 timer.

Går på kjøkkenet å tømmer den ut. Så ser jeg kjøkken benken min.
Der står fortsatt smør og pålegg.
Ja, ja..her er det bare å fylle hendene å bære det tilbake i kjøleskapet.

Etter kjøleskapet er lukket, går jeg i stua og tenner en røyk.
Hmmmm?? Hvor gjorde jeg av kaffen jeg hadde ordnet meg?
Må gå på kjøkkenet å se. Joa, der står koppen. Men ikke bare den.
Koppvasken har begynt å bre seg utover benken, det ser nesten ut som om den holder på å rømme.

Ok, jeg skal vaske koppene IDAG. Så jeg tapper vann, og legger noen melkeglass oppi. Mens de ligger til bløyt. Kan jeg kanskje få tatt den kaffe koppen, jeg har så lyst på?

Tar koppen min meg med, og tenker "Nå skal det bli godt med kaffe og en røyk"
-Må huske på det brevet.

Kaffen smaker herlig, men hvor ble det av røyken jeg stumpet, før jeg hentet koppen?
Det er sikkert den som ligger i askebegeret, helt oppbrent.
Blir irritert på meg selv, fordi jeg har ikke økonomi til å la røyken røyke seg selv.
Tenner en ny en, mens jeg tenker "må huske på de klærne i maskinen, og koppene i vasken".

Endelig får mor litt tid for seg selv. Jeg ser på tv, men oppdager at jeg egentlig burde fått lakket neglene på nytt.
Henter negelakk fjerner, og setter igang.
-må huske på koppene
-må huske på brevet
Oppdager at folk flirer på tv, de har det sikkert kjempe koselig. Hva er det de egentlig prater om?
Jeg ser jo på tv, så hvorfor har ikke jeg fått med meg hva temaet er?

Så må neglene tørke.
Kan jo ikke vaske koppene med våt neglelakk, så jeg får heller se litt til på tv, inntil de tørker. For jeg skal  vaske koppene.
Det er nesten det eneste mannen min legger merke til at jeg gjør hjemme, og det er jo egentlig ikke så mye oppvask. Å alle andre hjemmeværende mødre klarer det.
Så det er ihvertfall den ene tingen,jeg skal få gjort.

Mens jeg sitter å tørker neglene mine, og ser tv, ringer telefonen.
Å nei, tenker jeg. Hva er det nå? Når den ringer tidlig om morran, er det aldri gode nyheter.

Det var læreren til gutten min, som ringte for å si at han hadde ikke hatt med seg gymbagen i dag. Åhhhhh forbaskede unge, jeg sa jo at han måtte ordne den.
Jeg avtaler med læreren at jeg kommer opp med den så raskt som mulig.

Oj, og jeg som ikke engang har fått på meg ordentlige klær.
Vi dropper dursjen, og gjør morgen stellet raskest mulig.
-må huske å starte vaskemasinen om igjen.

Raser på rommet for å finner noe klær.
åhhhhh…det var kanskje ikke så mye rent tøy i mitt skap heller.
Men jeg må jo se nogenlunde bra ut likevell, og kaster på meg noe jeg bare har brukt 2-3 ganger før.
Det ser rent ut.

Hvor har gutten gjort av den gymbagen?
Finner den på badet, etter febrilsk leting rundt hele leiligheten.
Sjekker innholdet, og gutten har husket alt. Han er jammen meg flink den gutten min. Husker at jeg glefset til han om morgenen, og blir lei meg. For han fortjente det ikke, og det var ikke han jeg var irritert på.
Må huske å forklare han det, etter skolen. Å si unnskyld.

Røsker tak i veska mi, og er på tur ut døra.
Må inn igjen, for jeg glemte gymbagen i stua.
Har veska og gymbagen, da er jeg klar for å gå.
Skal låse døra, men finner ikke nøkkelen i veska.
Jeg vet den er der.

Må inn igjen å lete. Sjekker i stua, på kjøkkenet, ved PC’en, tilbake i stua.
Kanskje den ligger i veska likevell. Det er jo der den skal ligge.
Finner ikke den fordømte nøkkelen, og oppdager at jeg begynner å få dårlig tid.
For gutten har gym i 4 time, og nå begynner langfri.
Må forte meg.

Lar døra være åpen, å håper på at hunden ikke slipper noen inn.
Men han er så snill, at kjenner jeg han rett, blir han overlykkelig bare noen kommer å hilse på.
Hunden ja…han skulle kanskje vært ute å tisset?
Får ta det etterpå, må få den gymbagen på skolen først.

Stresser opp på skolen, og gir bagen til en lærer jeg ikke kjenner. Men hun lover å gi den til gutten min.

Phuuu jeg nådde det. Situvasjonen var berget. Gutten min fikk ha gym likevell, og moren hans er ikke så ille likevell.

Når jeg allerede er ute, kan jeg like så godt handle med en gang. Så slipper jeg å gå ut igjen etterpå.
Kommer på rimi, og tenker at jeg orker ikke lete etter handlelista jeg skrev i går, for den ligger nok som vanlig, hjemme på bordet.

Kjøper litt mat og ting jeg trur jeg skrev på lista.
Kanskje jeg skulle unne meg selv ett nytt ukeblad? Det er lenge siden sist jeg kjøpte det. Tar en sjokolade også, for det er så godt med kaffe og sjokolade.
Å jeg synes jeg kan unne meg det, etter den "joggeturen" opp til skolen.

Ved utgangen ligger det ett lite konditori. Kanskje jeg skal kjøpe meg en kopp kaffe og noe godt, mens jeg slapper litt av der?
Ja, det kan jeg gjøre.

Setter med ned ved ett bord, og er overlykkelig for at jeg kjøpte det bladet. For da kan jeg sitte å lese i det. Så trur folk at jeg bare sitter å slapper av.
For det ser vell dumt ut, når jeg sitter alene ved ett bord?
Oppdager at buksa mi kanskje ikke var helt ren likevell, for den har en flekk på låret.

Kanskje folk tenker at jeg ikke har noen venner, og at jeg bare går hjemme å "slenger" hele dagen? Hvordan får folk til å slappe av på slike plasser?
Det er jo så mange mennesker, som går til og fra ting. Så mange lyder man hører bare man hører etter?
Tusen tanker farer igjennom hodet, før jeg husker på den koppvasken som venter hjemme.

Pakker sammen bladet, og oppdager at jeg bare har tatt ett par biter av berlinerbollen jeg kjøpte til 24 kr,- Å kaffen er heller ikke rørt.
Jeg kan jo ikke ta den med meg heller. Ja, ja…den får ligge igjen. Selv om det var 50,- rett ut av vinduet.
Så tenker kanskje folk at her har det sittet en som har det travelt, og som måtte fort avgårde i ett viktig møte på jobben.

Kommer hjem, og finner heldigvis leiligheten akkurat slik den så ut da jeg forlot den.
Å jøsses som den egentlig ser ut.
Må nok gjøre mer enn bare å vaske koppene i dag. For yttergangen ser ikke ut.

Men først må jeg pakke ut varene, og sette de der de skal være.
Bærer bladet og sjokoladen min i stua.
Å tenker at siden jeg ikke fikk slappet av på konditoriet, kan jeg gjøre det nå.
Men først må vi få begynt på den koppvasken.

Tilbake på kjøkkenet oppdager jeg at melken står på benken.
Så da bærer jeg den til kjøle skapet.
På tur tilbake til kjøkkenet og den hersens oppvasken, hører jeg at gutten min kommer hjem.

Går for å ta imot han, og oppdager fort at han er på krigs stien.
Nei, tenker jeg, hva har skjedd nå da?
Gym timen var i 3.time……ikke i 4, som jeg mente det var.
Huff…stakkars gutt. Som har en så surrete mor som meg.
Det var noe annet jeg skulle prate med han om, men husker ikke hva det var. Å når han er sint, er det nok best å vente uansett.

Sliten og deprimert setter jeg meg i stua.
Hvorfor klarer ikke jeg å holde orden på selv de minste små ting?
Må huske på den oppvasken og klærne som ligger i maskinen.
Jeg som hadde vært så fornøyd fordi jeg gikk opp på skolen med bagen, og så klarte jeg likevell ikke å nå det.
Læreren hadde nok sagt at det var timen FØR langfri, og ikke etter.
Men slike små ting får jeg aldri med meg.

Oppdager at klokken er 1430….Tidlig på dagen for noen. Men allerede nå er jeg sliten og trett. Å så har jeg SÅ mye å huske på å ordne.
Men jeg MÅ få vasket de koppene før mannen min kommer hjem.
Helst skal vi spise middag også, og skal jeg nå det, må jeg få ut fingeren.

Vasker koppene mens jeg lager middag. Siden jeg glemte å kjøpe det meste av tilbehøret til middagen, får jeg mikse sammen noe annet spiselig.
Å enda jeg vet at jeg bør gjøre en og en ting, gjør jeg flere ting samtidig.
Å maten koker over.
Må vaske ovnen, og berge det som berges kan av middagen.

Jentungen kommer hjem, og vil fortelle noe morsomt fra skolen.
Huff…..jeg har egentlig ikke tid. Men må jo sette meg litt sammen med henne likevell.
Må få ordnet de klærne i maskinen, så hun har bukser å gå i morgen.

Mannen kommer hjem, og vi spiser noe vi kaller middag.
Oppdager at hunden begynner å få gule øyne.
Å det var jeg som ville ha hunden, og han er mitt ansvar. Så jeg må gå ut å lufte han.

Etter turen er det mer oppvask som venter, enn før jeg begynte på den i morres.
Hvordan er det mulig, å bruke en hel dag på koppvasken, og likevell vokser den bare?

Setter meg sammen med mannen, for å prate om hvordan dagen våres har vært.
Da spør han meg hva jeg har gjort i dag…….??
"ehhhhh…vasket kopper. Vært på skolen med gymbagen, og handlet mat"svarer jeg.
"Vasket kopper?" sier mannen tvilende. Å ser misstroende på meg.
"vell….jeg har i hvertfall prøvd."

Kvelden går på ett vis, og jeg får gjort nesten alt jeg skulle i løpet av dagen.
Men det var det brevet da.
Mannen legger seg, og jeg trenger litt alene tid.
Ser litt på tv’en mens jeg går rundt å gjør masse små ting, som MÅ gjøres før jeg legger meg.

Oppdager at klokken har passert 0200, og vet at nå må jeg legge meg. For det er så vanskelig å stå opp om morgenen.
Legger meg i senga, men får ikke sove. For tankene kverner i hodet mitt.
Å jeg tenker på alt jeg har gjort, og ikke fikk gjort i løpet av dagen.
Alt jeg må gjøre i morgen, og husker på sjokoladen min som venter i stua.

Men får dårlig samvittighet, for mannen påpekte det igjen, at vi ikke har råd til at jeg skal kjøpe så mye unødvendig når jeg er ute.
Men jeg kjøpte ikke så mye i dag.
ett blad
en sjokolade
en kaffe kopp
en berlinerbolle

Jeg forstår jo at det blir penger av det på lang sikt, og jeg prøver virkelig å la være å kjøpe ting som er unødvendig.
Men litt må jeg vell få unne meg? Av og til?

Sjekker mobilen og ser at nå er klokken neste halv 4 om natten. Å jeg er enda våken.
Huff……jeg vet at morgenen etter, blir tung.

Slik ligger jeg å tenker, da jeg hører den forbaskede lyden av vekkeklokken til mobilen min, og tenker "jaha, så kanskje jeg har sovet litt likevell? Man kan jo ikke våkne uten å ha sovnet først. Så da har jeg nok sovet litt. Men huff så trett jeg er"

Tanken på sjokoladen og nytrekt kaffe, gjør så jeg klarer å hale meg ut av senga.
Da er det påan igjen med en ny dag.

Å idag skal jeg klare, å vaske alle koppene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende